Beskytt dem

Asylbarn får bli

2006-08-31T14:17:00.000+02:00

Fra pressemelding, Arbeids og Inkluderingsdepartementet, 31. august 2006:

Bjarne Håkon Hansen sender ut ny instruks i dag - Asylbarna får bli -

Barn i asylsøkerfamilier som har vært her lenge og fått sterk tilknytning til landet, får bli. Det betyr at foreldrene også får bli, selv om de ikke har beskyttelsesbehov.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sender i dag en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) og til Utlendingsnemnda (UNE) om å stille i bero asylsøknader som berører barn som har vært i Norge i tre år eller mer. Instruksen betyr at disse sakene ikke blir avgjort før ny lov og forskrift er på plass. Lovendringen som et ventet på nyåret, betyr at terskelen for å få Utlendingsnemnda til å ta opp saken på ny etter avslag, senkes. Ved omgjøring skal det legges vekt på «sterke menneskelige hensyn», ikke «særlig sterke menneskelige hensyn», som i dag. Forskriften vil slå fast at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt ved ankebehandling, eller såkalt omgjøringsbegjæring.

Hanssen som i uker og måneder har måttet tåle ukvemsord selv fra egne rekker for å kaste ut asylsøkere mot FNs anbefaling og videreføre Jern-Erna Solbergs asylpolitikk, slår nå til med en liberalisering.

Hensyn til barna - Barns situasjon må vurderes særskilt. Vi må forholde oss til at barn raskere opparbeider seg tilknytning til landet enn det voksne gjør. Og av hensyn til barnet må det føre til at flere får bli, selv om medaljens bakside kan være at foreldre som ikke har et beskyttelsesbehov og ikke har samarbeidet med myndighetene om retur, får bli i landet. Det er et dilemma. Det kan gi et signal om at det lønner seg å ikke samarbeide med myndighetene. Men her har regjeringen skåret gjennom av hensyn til barnet. Det tar et halvt år å få på plass ny lov og forskrift, derfor gir jeg instruks om at vi stopper saksbehandlingen nå. Det kan virke urimelig dersom UDI og UNE fortsetter å behandle disse sakene etter dagens regelverk, sier Hanssen til Dagbladet.

- Betyr denne instruksen at alle barn av asylsøkere som har vært her mer enn tre år nå får bli? - Det er umulig for meg å gå inn på enkeltsaker. Det som er klart er at flere barn, og dermed deres familier, kommer til å få bli i landet etter denne endringen.

- Men i den endelige forskriften vil vi ikke knytte det til antall år. Det vil ikke bli slik at barn som har ventet i flere år, automatisk får opphold. Et barn som kom hit som åtteåring og har bodd her i fire år, gått på skole og fått venner, har en sterk tilknytning til landet. Et barn som kom hit ei uke gammel og har vært her like lenge, har ikke nødvendigvis opparbeidet sterk tilknytning. Jeg tror mange barn som har vært her i flere år, vil få opphold når vi endrer forskriften. Men jeg kan ikke garantere at alle får det, sier Hanssen.

Nytt håp Ifølge tall fra UDI bor 2103 barn under 18 år på asylmottak. Om lag 400 av barna har bodd på asylmottak over tre år. 134 av barna og deres familier hadde pr. april fått oppholdstillatelse, men ventet på bosetting i en kommune. De andre hadde fått avslag av både UDI og UNE og ventet på hjemsendelse, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

De som har fått endelig avslag etter gjeldende bestemmelser, kan fortsatt bli sendt ut av landet. Men de kan søke om omgjøring basert på signalet om at barns tilknytning vil bli tillagt særlig vekt i den nye loven. Dagens instruks om å stoppe saksbehandlingen av asylsaker der barn med tre års ventetid er involvert, er i seg selv et sterkt politisk signal til UNE og UDI.

Dermed gis det nytt håp for flere hundre asylsøkerbarn og deres familier som venter på svar på asylsøknad eller som allerede har fått avslag.

Streng og liberal Hanssen bekrefter at reportasjer om barn som har blitt revet opp av skole- og lokalmiljø og sendt tilbake til sine hjemland etter flere år i landet, har gjort sterkt inntrykk.

- Det er jo denne typen saker som har skapt engasjementet i regjeringen og ligger bak det som står i Soria Moria-erklæringen, som er mitt politiske utgangspunkt, sier Hanssen.

Han sier at den rødgrønne regjeringens asylpolitikk på noen områder vil bli uendret i forhold til den forrige regjeringen, på noen områder strengere og på noen områder mer liberal.

- Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen. Det er en feil beskrivelse at Soria Moria bare er mer liberal. - Er det en korreks til SV og AUF og andre som mener du beveger deg på kanten av Soria Moria? - Det er folkeopplysning, svarer Hanssen.

«Et barn som kom hit som åtteåring og har bodd her i fire år, gått på skole og fått venner, har en sterk tilknytning til landet».

Anne Nordskog

Informasjonsrådgjevar

Presse- og kommunikasjonsseksjonen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

KRF foreslår barneamnesti

2006-04-07T12:00:00.000+02:00

Stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal i Kristelig Folkeparti mener at omlag 300 barn som har sittet mer enn 3 år på asylmottak bør få amnesti og bli i landet.
-Humanitære og menneskerettslige hensyn må avveies, sier Tørresdal til Dagsavisen.

Noen av de tsjetjenske familiene i Vadsø har bodd her i opptil fem år.

Les artikkelen i Dagsavisen her:

Les ellers en artikkel fra Aftenposten om situasjonen i Tsjetjenia her:

Behov for mer penger

2006-04-04T15:54:00.000+02:00

Støttekonserten den 31. mars og solgt kunst har til nå samlet 14.300 kroner. Det mangler da fortsatt 7.700 kroner på å få inn 22.000 kroner.
Disse pengene skal brukes til å betale en anke for familien Sautiev. Pengene må betales innen 7. april.

Kontonummeret er; 1644.34.37693.

Uttalelse i forbindelse med støttekonsert

2006-03-25T14:06:00.000+01:00

I forbindelse med støttekonserten den 31. mars har støttegruppa utformet denne uttalelsen:

NEI TIL UTSENDING AV BARN
I LANGTIDSASYL!
VI TRENGER ALLE I VADSØ!

Etter fem år i Vadsø har den tsjetjenske asylsøkerfamilien Khasan Sautiev/Dalakova og barna Muza og Angela tapt første runde i tingretten om å få bli i Norge. Familien har gjennom de årene de har bodd her blitt godt kjent av mange og har selv bidratt med sine kunnskaper, gjestfrihet og arbeidsvilje i en lang rekke sammenhenger.

Vi mener det er uverdig av det norske samfunnet å returnere barn og voksne til en høyst usikker framtid i Tsjetjenia/Ingutsjetia der lovløshet og indre stridigheter rår. Vi aksepterer ikke at små barn som har tilbrakt så mye som fem år i norsk asyl, i hovedsak på grunn av sendrektighet av norske myndigheter, skal rives opp fra et trygt miljø før saken er forsvarlig behandlet i nødvendige rettsinstanser.

Familien Sautiev/Dalakova har anket saken de tapte i Oslo tingrett i januar. Dette gjør de uten nødvendige økonomiske midler til å få gjennomført en forsvarlig rettssak. Vi som har lært dem å kjenne gjennom flere år ønsker å bidra til en forsvarlig rettsprosess gjennom å samle inn penger til rettssaken. Ved å møte opp på støttekonserten på Vadsø kino fredag den 31. mars kl. 19.00 kan du også være med å støtte familien slik at det får anledning til å få prøvd saken igjen. Alle artister, kunstner og andre gode hjelpere stiller opp gratis på arrangementet.

Du kan også støtte familien gjennom å sende et beløp til konto DnB NOR 1644 34 37693

Aksjonskomiteen
Hauk Johnsen Boel Katrine Jakobsen Halvard Mikal Sæbø Hans Stapnes

STØTTEKONSERT FOR FAMILIEN SAUTIEV/DALAKOVA

HJELP DEN TSJETJENSKE ASYLSØKERFAMILIEN SAUTIEV/DALAKOVA TIL Å FÅ EN RETTFERDIG RETTSBEHANDLING AV SØKNADEN OM Å FÅ BLI I NORGE!

Loose Ends
Liberian Community Choir
DAAP
Lost Fame
OmSåKor
Asylmottaket
Lydfikser´n

VADSØ KINO
FREDAG 31. MARS KL 19.00
ENTRÉ KR 100,-

Støttekonsert og innsamlingsaksjon

2006-03-15T19:20:00.000+01:00

En støttegruppe for de tsjetjenske familiene i Vadsø vil arrangere en støttekonsert og innsamlingsaksjon for en av familiene.

Konserten vil være den 31. mars kl. 19 i Kinosalen.
Pengene skal brukes til en ankesak for familien Sautiev, som tapte sin sak i Oslo Tingrett i begynnelsen av mars.
Det trengs 22.000 kroner for å anke saken opp til Lagmannsretten.
I tillegg omlag 100.000 kroner til forskjellige utgifter under rettssaken.

Med i støttegruppen er blant andre ordfører Hauk Johnsen.

Tapte i rettssak

2006-03-15T19:09:00.000+01:00

Familien Sautiev tapte den 6. mars 2006 i rettssaken mot Staten.
Oslo Tingrett avgjorde at familien skal deporteres til Russland og begrunner dette med at familien ikke skal være i fare.
Aktor, som representerte staten, hevdet under rettssaken at familien har løyet og brukt falske bevis.
-Dette opplevdes som svært tungt, særlig for barna, sier faren i familien, Kashan Sautiev.
Familien ønsker å anke avgjørelsen.

En av familiene får bli

2006-03-15T19:04:00.000+01:00

Familien Albekov fikk februar 2006 orientering om at de får lov til å bli i Norge.
Familien ble først utvist fra Vadsø og Norge den 10. juni 2005 og ble sendt til Hellas.
Der ble de fengslet i fire dager, før de ble satt ut på gata og overlatt til seg selv.
Familien klarte å komme seg tilbake til Norge og til Oslo.
Senere ble de flyttet nordover, og kom etter eget ønske tilbake til Vadsø.

Staten har derimot opprettholdt vedtaket om å utvise de to andre tsjetjenske familiene som oppholder seg i Vadsø.

Ordføreren og media har engasjert seg

2005-11-03T18:46:00.000+01:00

Ordfører Hauk Johnsen har engasjert seg i situasjonen for de tsjetjenske familiene i Vadsø.
Han kritiserer sterkt sitt eget parti i regjeringen som ikke vil gripe inn i vedtaket fra Utlendingsnemnda om utkasting.
NRK og Finnmarken har laget flere reportasjer de siste dagene om den tsjetjenske familien Dalakov.
Denne familien skal etter planen utvises fra landet fredag 4. november.

Regjeringen arbeider samtidig med en ny lov som skal ivareta barns rettigheter i forbindelse med asylsøknader.
Men de vil ikke gripe inn i Utlendingsnemnda sine vedtak om å kaste ut de tsjetjenske familiene i Vadsø.

Et lite lysglimt er at familiene er innvilget fri rettshjelp av Fylkesmannen. Og familiens advokat har stevnet staten. Han forventer da en utsettelse av utvisningen, inntil stevningen er behandlet.

Fakkeltog protest

2005-10-29T15:03:00.000+02:00

Omlag 200 mennesker møtte til fakkeltog i Vadsø lørdag 29. oktober 2005 i protest mot utvisning av familien Dalakov, opprinnelig fra Tsjetjenia.
Klassekameratene til et av barna reagerte sterkt på nyheten. Og noen av dem tok derfor initiativ til fakkeltoget.
Familien har bodd i Vadsø i fire år.
Blant dem som deltok i fakkeltoget, var ordfører Hauk Johnsen.
NRK laget et innslag om familien og den støtten de har fått i Vadsø.

Avslag på identitetspapirer

2005-10-29T14:59:00.000+02:00

Familien Arsamakov som først ble utvist fra Vadsø i sommer, men som senere ble sendt tilbake på grunn av forsinkelser i russisk byråkrati, fikk i høst avslag på søknad om å få tilbake identitetspapirene sine.
Grunnen skal være at de per definisjon er utvist og derfor ikke har slike rettigheter.
Dette gjør det svært vanskelig for familien å fungere i Vadsø, i forhold til norsk byråkrati, bank og lignende.

Utvist familie tilbake i Norge

2005-10-29T14:57:00.000+02:00

Familien Albekov som ble utvist fra Vadsø og Norge den 10. juni 2005, ble sendt til Hellas.
Der ble de fengslet i fire dager, før de ble satt ut på gata og overlatt til seg selv.
Familien klarte å komme seg tilbake til Norge og til Oslo.
De vet ikke hva som skjer videre.

Fri rettshjelp

2005-10-29T14:54:00.000+02:00

De to familiene som fremdeles er i Vadsø, er nå innvilget fri rettshjelp i sin sak mot staten.

Menneskerettighetskurs

2005-08-21T23:59:00.000+02:00

Nå kan du ta et menneskerettighetskurs på nettet med eksamen og allting. Klikk deg inn på http://www.menneskerettighetskurs.aktive-fredsreiser.no/

Informasjon om familien Arsamakov

2005-08-03T20:59:00.000+02:00

Familien tilbake i Vadsø (Alle foto: Bjørn Erik Dahl, Finnmarken)

Sommeren 2001 kom Ramazan Arsamakov og hans eldste sønn til Vadsø som asylsøkere.
Senere kom kona Fatima og de to minste barna, fordi Fatima mente hun ble mer og mer trakassert av russiske militære.
Ramazan forteller at han ble etterlyst av russiske myndigheter fordi han hadde hjulpet til ved et sykehus der det var innlagt sårede, tsjetsjenske opprørssoldater. Han har et videobånd med opptak fra ingusjetisk tv som han mener beviser dette. Den internasjonale Helsingforskomiteen stadfester at videobåndet er ekte.
Utlendingsnemnda (UNE) har ikke tatt hensyn til dette i behandlingen av asylsøknaden.
Begrunnelsen til UNE er blant annet at rettsikkerheten i Russland er tilfredsstillende. Dessuten er familien ingusjetisk, og ifølge UNE har de derfor ingenting å frykte fra russiske myndigheter.

Men menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert flere tilfeller av at russiske og pro-russiske militære utfører drap og tortur i Tsjetsjenia.
78 europeiske menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem den norske Flyktningehjelpen, advarer mot å sende folk, uansett om de er tsjetsjenske eller ingusjetiske, tilbake til Tsjetsjenia.
Helsingforskomiteen skriver i en rapport at ingusjetiske og tsjetsjenske mennesker blir behandlet likt av russiske myndigheter.

Familien Arsamakov blir etter fire år godt integrert i Vadsø. De får mange venner og kjente. Barna trives godt på skolen og regner seg etter hvert mer som norske enn tsjetsjenske.

Tidlig om morgenen, torsdag 26. mai 2005 kom politiet på døra og beordret familien om å pakke sammen sakene. Beskjeden var at de skulle utvises fra landet.
Nesten ingen av familiens venner fikk anledning til å ta farvel.

Barna klar til å gå på flyet for å bli utvist fra landet.

Familien opplevde oppholdet i Oslo som svært traumatisk. De fikk liten informasjon om hva som skjedde. De fikk liten bevegelsesfrihet. I en periode var de nærmest innelåst på et rom. Vakter var inne på rommet deres og sjekket flere ganger om nettene. De ble transportert i biler med gitter foran vinduene.
Alle papirer og dokumenter ble konfiskert. Til og med eldste sønnens diplom fra karateklubben i Vadsø ble tatt fra dem.

Torsdag 7. juli 2005 kom familien overraskende tilbake til Vadsø. Norske myndigheter hadde ikke klart å ordne deportasjon til Russland på grunn av forsinkelser i det russiske byråkrati. Familien ble derfor midlertidig sendt tilbake til Vadsø.
Gleden var stor blant venner og kjente da de kom. Det ble holdt en velkomstfest. Både norske og utenlandske naboer ga uttrykk for at det var godt å se dem igjen. En gruppe organiserte seg og prøver å hjelpe dem slik at de kan få bli i Vadsø.
Den eldste sønnen kunne endelig få avskjedskortene som alle i klassen har laget til ham. På kortene står det at klassekameratene savner ham.

Tilbake i Vadsø kan eldstesønnen endelig ta imot alle avskjedskortene fra klassekameratene.

Familien Arsamakov gir uttrykk for at de ønsker å bli i Vadsø. De regner byen som sitt hjemsted. De lovpriser ansatte ved Asylmottaket, venner og kjente for all hjelp og støtte som de har fått.
De er forberedt på at politiet plutselig kan stå på døra igjen en morgen. Men de håper på et mirakel.

Kilder: Familien Arsamakov, Flyktningehjelpa, Finnmarken.